Padling er en friluftsidrett som rundt 150.000 mennesker i Norge driver med. Når det gjelder padling i kajakk snakker vi om tre kategorier: hav, elv, og flattvannspadling. Sistnevnte er en konkurransesport for de som ønsker å padle om kapp med andre konkurransedrevne entusiaster. Elvepadling er for de adrenalinavhengige, eventyrlystne padlerne, og er nært beslektet med rafting. Som kontrast er havpadling mer som rekreasjonsøkt å regne, nærmest som turgåing.
Som vi ser, finnes det varianter for ulike personligheter. Husk å finne ut hvilken type padling du vil drive med før du går å kjøper deg utstyr.
Er man ny innen padling, kan det være en idé å ta et nybegynnerkurs. Blant annet Norges Padlerforbund tilbyr slike. Foruten at man lærer seg å mestre kajakken med tanke på hvordan man for eksempel styrer den, er det lurt å vite om forskjellige redningsteknikker i sjø. Når det gjelder padling faller riktignok det meste naturlig, men man bør vite hvordan man skal håndtere situasjonen når kajakken velter, noe som skjer fra tid til annen. I kajakken må man ha med vest og spruttrekk. Spruttrekket sørger for at sittebrønnen ikke blir fylt opp med vann når en er ute og padler.
En populær kategori innen kajakkpadling er elvepadling. Elvepadling finnes i ulike former, blant annet slalåmpadling, som i likhet med slalåmski går ut på at utøveren skal følge en oppsatt løype gjennom et elvestryk som har porter satt opp langs løypa. Slalåm er dessuten den eneste formen for elvepadling som er innlemmet i de olympiske leker. En løype består vanligvis av 18-25 porter man skal gjennom i sekvensiell rekkefølge. Det var under sommer-ol i 1972 i Vest-Tyskland at slalåm fikk sin debut. Siden den gang har slalåm dukket opp i 7 sommer-ol, og det vil også bli en del av OL i 2020 i Tokyo. I OL består slalåm av en kvalifisering hvor alle utøvere har to omganger. Den runden man gjør det best på av de to, blir ens gjeldende resultat i kvalifiseringen. Vanligvis går mellom 10 og 40 båter videre til semifinalen, avhengig av hvor mange som deltok. I semifinalen får man kun ett forsøk på å komme til finalen.
Creeking er annen, veldig avansert form for elvepadling. Denne grenen går ut på å padle utfor i bratte elver, hvor fossefall og andre utfordrende passasjer forekommer. I denne ekstreme formen for padling bruker man som regel en creek-kajakk; en kajakk laget for å tåle de ekstreme tilstandene en utsettes for i denne typen elvepadling.
Freestyle-padling, eller “playboating” som det også kalles er en mer akrobatisk form for kajakking. I motsetning til de fleste andre konkurrerende grener innen elvepadling, handler ikke freestyle om å komme seg fra ett punkt til et annet. Freestylere holder seg til et spesifikt punkt i elven, for eksempel en bølge, hvor de tar i bruk naturens krefter til å utføre ulike triks. Ikke ulikt f.eks surfere. Kajakkene som brukes i denne disiplinen er selvfølgelig kortere og lettere, noe som gjør det lettere for padlere å senke endene av kajakken uten store problemer.
Kajakkpadling kan også være en avslappende aktivitet. Stille vann er best å ro i, er det noe som heter. Selv om dette ordtaket ikke nødvendigvis skal tolkes bokstavelig, klinger det fint for aktive mennesker som ser for seg en roligere aktivitet. Rekreasjonspadling langs norske fjorder gir grunnlag for å komme frem til steder det ellers er umulig å komme frem til, og gir en mulighet til å iaktta dyreliv og bedrive fuglekikking.
