For friluftsglade mennesker er det få ting som er mer idyllisk enn lange turer i skog og mark, fjord og fjellheim. Lyden av rennende bekkevann, duften av en renere luft enn den man vanligvis eksponeres for nede i sivilisasjonen, er noe mange av oss lengter til. Særlig når vi i lange perioder av gangen må utsettes for hverdagens storbystøy. Har vi små barn i tillegg, skylder vi de å la de få se et mer umoderne aspekt av livet. Nemlig det å vende tilbake til naturen, til elementene. Vi lever tross alt i en alder hvor mye av tiden går med til å sitte foran en pc-skjerm eller en iPad, noe barna våre konsekvent lærer av oss. Det er dessuten en lei tendens blant oss voksne å klage på at barna våre er blitt nærmest like stasjonære som datamaskinen de sitter foran. Vi har bare oss selv å takke. Det er jo åpenbart vår oppgave å sørge for at de minste eksponeres for litt frisk luft, og la de traske i terreng for at de fra ung alder av skal få et forhold til friluftsliv og kontakt med naturen. I et land som Norge, som er viden kjent for sin vakre og barske natur, er det ikke altfor mange generasjoner siden strabasiøs fjellvandring for mange var en del av den knallharde hverdagen.
Skal vi leve opp til hederskallenavnet “fjeldaber”, som danskene kaller oss, må barna også krøkes. Og det mangler ikke akkurat alternativer for turgåere i Norge. Gaustatoppen, Glittertind, og Galdhøpiggen, for å nevne noen ytterst, ytterst få.
Når vi er ute på tur med barna er det ekstra viktig å ta de nødvendige forhåndsreglene. Fjellvettreglene er selvsagt gode å ha i bakhodet, men husk også gode sko, varme sokker (for barnas del ta med mer enn ett par, selv om man bare er ute på en dagstur), og ekstra gnagsårplaster. Husk også kvikk lunsj, appelsin og solo!
En god og familievennlig aktivitet innen turgåing er å gå fra hytte-til-hytte. Å gå lange turer i ulendt terreng, med viten om at det ved turens ende venter en varm og lun trehytte, er en uforglemmelig opplevelse for de som har gjort det. Og så går turen videre neste dag. Den norske fjellheimen er full av eventyr om troll og huldrer man kan underholde de minste med på vei opp. Vi kan også lære barna norsk fjellskikk: den underligheten vi nordmenn har med at vi alltid hilser til hverandre når vi trasker i fjellet, trass vår likegyldighet ovenfor hverandre nede i sivilisasjonen.
Turene trenger ikke være overdrevent harde heller. Turistforeningen kan tipse oss om utallige barnevennlige ruter rundt om i landet. Foruten nevnte Gaustatoppen, hvor man kan se en sjettedel av landet på klare dager, kan man gå fra hytte-til-hytte i sagnomsuste Jotunheimen. Hardangervidda byr også på barnevennlige turer, særlig i sommersesongen.
Vi vil jo gjerne at barna våre skal sitte igjen med gode, originale ferieminner hvor de har fått være aktive og blitt eksponert for frisk luft. Når man nyter sosialt samvær på en av turistforeningens hytter, kan noen enkle retningslinjer gjøre det hele langt mer hyggelig og sosialt. Ber man alle legge fra seg mobiltelefoner og ipads fra seg i et annet rom enn det man samles i, slipper man unødvendige distraheringer og at oppmerksomheten tas bort fra virkeligheten. Har man ikke det problemet, kan man fokusere på å ha det hyggelig med familien. Hytteturer er jo som skapt for brettspill og familiehygge.
